Det er midnatt. Maske Hans har ennå ikke klart å rulle seg i seng. Det er noe som opptar ham. Maske Hans er forelsket.
"Hvordan kan en kvinne finne meg tiltrekkende?" undrer Maske Hans, mens han ser nedover på den sorte drakten sin. Han tar seg et glass whisky og ser tomt ut av vinduet.
Han har sett henne mange ganger. Hun jobber der han spiser. Det er hun som setter sammen hamburgerne Maske Hans er så glad i. Hun har langt svart hår som matcher drakten til Maske Hans. Og hun har verdens vakreste øyne, synes Maske Hans.
Utenfor regner det. Maske Hans trosser regnet og tar seg en tur ut for å tenke på noe annet. Han har akkurat fått et lass med råmateriale til nye masker, sendt direkte fra Kina. Det blir billigere slik. Maske Hans tenker tilbake på den tiden da han laget maskene fra bunnen av selv. Han rister på hodet.
De nye maskene må utformes og males, og det helst så fort som mulig. Maske Hans grubler over hvilke masker han vil lage denne gangen. Han bestemmer seg for å lage noen sinte masker. Selv om han er mest trist. "Triste masker selger ikke," tenker Maske Hans.
Han går over en bro. Den er akkurat bred nok. Han ser speilbildet av seg selv i det nesten isbelagte vannet og tenker på hvordan hans bror Julius både har penger og damer, mens Maske Hans bare har seg selv og maskene. "Livet er urettfeerdig," halvt synger Maske Hans.
Ikke engang de prostituerte på andre siden av broen virker interessert i Maske Hans. Han tar seg en slurk av lommelerken han har med seg. Han begynner å bli rimelig beruset. Maske Hans snur og vender tilbake mot broen, men denne gangen går han ned mot vannet. Maske Hans snubler. Han ruller ut i vannet.
Maske Hans strever i rundt 20 minutter med å komme seg opp igjen. Til slutt vender han hjemover igjen, våt og kald. Siden han er helt utslitt får han sove nå, og drømmer om denne vakre Julie som jobber der han spiser.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment